Det Norske Akademis Ordbok

utpå

utpå 
preposisjon, adverb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av ut og på
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
som preposisjon
 til et sted lenger ute
; ut på
1.1 
ut på (sjøen, havet)
1.2 
utover i et angitt tidsrom
1.3 
på utsiden eller ytterste delen av noe
; ute på
1.3.1 
ute på (sjøen, havet)
1.3.2 
mest dialektalt
 ute ved (havkanten)
1.3.3 
et stykke ute i et angitt tidsrom
2 
som adverb
 ut på (et område e.l.)
2.1 
ut på sjøen, havet, fjorden
2.1.1 
overført, muntlig
 for langt ut
; ut i en uheldig situasjon
2.1.2 
ut i et visst tidsrom
2.2 
ute på et visst område e.l.
2.2.1 
ute på sjøen, havet, vannet
; langt fra land
1 
som preposisjon
 til et sted lenger ute
; ut på
1.1 
ut på (sjøen, havet)
EKSEMPEL
  • dra utpå fjorden
SITAT
  • hun bøyde seg fort og fant en høvelig stein som hun kastet så langt utpå fjorden som hun formådde
     (Bente Pedersen Ved hjertets ildsted LBK 2001)
1.2 
utover i et angitt tidsrom
SITATER
  • saa led det udpaa vaaren
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 188)
  • det lakket utpaa den sene kveld
     (Bernt Lie Mot Overmagt 198 1907)
  • hun kom nok til å sove til utpå ettermiddagen
     (Bjørn Esben Almaas Katzenjammer LBK 2003)
1.3 
på utsiden eller ytterste delen av noe
; ute på
SITATER
  • yderst udpaa svalens spændte spidse vinger
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 292)
  • katten ligger doven udpaa hellen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 453)
  • [hun satt] tæt udpå stupets kant
     (Henrik Ibsen Digte 113 1875)
  • kirken udpå tangen
     (Henrik Ibsen Digte 120 1875)
  • han står et stykke utpå ei brygge
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
1.3.1 
ute på (sjøen, havet)
SITAT
  • det var plenty med kølaprammer utpå feltet
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
1.3.2 
mest dialektalt
 ute ved (havkanten)
SITAT
  • det er utjenlig å spjåke sig slik til utpå her
     (Magnhild Haalke Dagblinket 135 1937)
1.3.3 
et stykke ute i et angitt tidsrom
EKSEMPEL
  • utpå vårparten
SITATER
  • udpaa dagen klarnede det
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 295 1903)
  • maanen gik op utpaa natten
     (Minda Ramm Valgaar 153 1909)
  • utpaa kvelden øket veiret til en ren snestorm
     (Sigrid Undset Husfrue 166 1921)
  • hun kom brisen hjem utpå natta
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 108 2016)
2 
som adverb
 ut på (et område e.l.)
EKSEMPEL
  • de sprang utpå
SITAT
  • assistenten gikk ned til vannkanten og prøvde med støvelen, tok et par skritt utpå
     (Bjørn Bottolvs Granaten LBK 2009)
     | isen
2.1 
ut på sjøen, havet, fjorden
SITATER
  • jeg drar utpå efter kokning
     (Regine Normann Nye eventyr 58 1926)
     | jf. kokning
  • de maste og vilde endelig utpaa
     (Sigrid Undset Vaaren 82 1914)
  • dermed skjøv vi båten over sandbanken og utpå
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
UTTRYKK
der utpå
sjelden
 (der) på sjøen
  • derudpaa med ham igjen. Han skal slænges tilhavs igjen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 220)
gå utpå
dialektalt, om eldre forhold
 gå på nattefrieri
 | jf. utpågang, utpåganger, utpåkar
2.1.1 
overført, muntlig
 for langt ut
; ut i en uheldig situasjon
SITATER
  • jentungen som hadde dummet meg ut først én gang, etter å ha lokket meg utpå med den insisterende kroppen sin
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
  • Uno ramlet utpå, ble borte fra jobben i ei uke
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet LBK 1996)
  • begynte å studere, falt utpå igjen
     (Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)
UTTRYKK
havne utpå
se havne
2.1.2 
ut i et visst tidsrom
 | jf. utover
EKSEMPEL
  • det led utpå
SITATER
  • hun var bare litt forkjølet, klart hun måtte få lov til å ligge litt utpå så hun kom til hektene
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene 80 2004)
  • vi andre fikk ikke sove før det led langt utpå
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)
2.2 
ute på et visst område e.l.
EKSEMPEL
  • stå ikke for langt utpå
2.2.1 
ute på sjøen, havet, vannet
; langt fra land
SITATER
  • folk, som hadde været utpaa i styggeveir før
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 201 1919)
  • seilerne utpaa laa stille og hvite
     (Sigrid Undset Jenny 295 1911)
  • da gjaldt det mere at holde sig utpaa, at de gik klar av land
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 181 1919)
  • fjorden var graa med blanke mørke strømme utpaa
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 224 1925)
  • her hvor åa flyter bred og stille ser han midt utpå en lang skikkelse som ikke er til å ta feil av
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)