havne
verb
MODERAT BOKMÅLhavnet, havnet, havning 
preteritum
havnet
perfektum partisipp
havnet
verbalsubstantiv
havning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha`vnə]
ETYMOLOGI
til havn, grunnbetydning 'komme i havn'
BETYDNING OG BRUK
ende (på et bestemt sted, som resultat av tilfeldigheter,
ofte på et mindre ønsket sted eller i en mindre ønsket situasjon)
SITATER
-
[vi] havnede om kvelden paa sydsiden af en odde
-
de mistet fotfæstet begge to og rullet sammen … nedover. De havnet etsteds langt nede i det høie, blanke græs(Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 91)
-
mange av dem som havner i fengslene har slett ikke hatt noe hjem(Arbeiderbladet 1929/277/9/5)
-
Norge havnet sist også i skyting mot løpende råbukk(Aftenposten 1963/294/8/1)
-
[ballen] skrur utenfor og havner langt ute på friarealet bak mål(Sverre Henmo Mesterskapet LBK 2010)
-
[han] hadde havnet i sengen med en NS-kvinne etter krigsutbruddet(Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
-
havne på amfetaminkjøret(Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)
UTTRYKK
havne utpå
ende på rangel
; ende på kjøret
-
i midten av mars har [Jens Bjørneboe] vært innom Oslo en tur … Han havner utpå, og oppholdet blir lengre enn planlagt(Tore Rem Født til frihet 559 2010)