utpåkar
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om eldre forhold
| jf. utpå
SITAT
-
hun maatte bare være ham tro og vogte sig vel for utpaakarene(Johan Bojer Samlede verker I 64)