Det Norske Akademis Ordbok

tull

Likt stavede oppslagsord
tull 
substantiv
BØYNINGen; tullen, tuller
UTTALE[tul:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
mest i entall
 ring
; krets
UTTRYKK
gå i tull
1 
gå rundt i ring, uten å komme videre
2 
overført, om ord, tanker, forestillinger
 gå i surr
; komme i floke, ugreie
  • [han] gik rent i tull med bønnerne
     (Sigrid Undset Husfrue 200 1921)
  • gamle og nye hendelser, som likesom gikk i tull for ham
     (Cora Sandel Alberte og friheten 286 1931)
  • jf.
     
    [han] pratet saa ordene løp i tul for ham
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 93 1919)
3 
overført
 bli (bare) rot, ugreie
  • helt i tul går det om en båt bemandes med bare lapper
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 184 1919)
tull i tull
tett innfiltret i hverandre
; i nøste
; i klump
  • noen bikjer tul i tul i klump nedover bakken
     (Herman Colditz Kjærka 5 1888)
1.1 
(spill til en) slags kort dans
; kort melodi
; kort sang
(liten rund, valseformet) tott av ull, som dannes ved kardingen
SITAT
  • [han] heldte noget av [flasken] ut paa en tull finkardet uld
     (Sigrid Undset Kransen 51 1920)
2.1 
overført
 (opptrevlet, raggete) skydott, tåkedott
SITAT
  • [skoddedottene] tvinnet sig i hvite tuller ved fjeldfoten
     (Sigrid Undset Kransen 91 1920)
mest muntlig
 noe som er tullet, rullet, ballet sammen (omkring noe) til en liten pakke e.l.
; (lite) knytte
; (liten) bylt
SITATER
  • [han] lod konen aabne den lille tull
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 124)
  • hun satte sig op paa ryggen af [hvitbjørnen] med tullen sin
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 243 1879)
  • alt, hvad jeg nu eier, har jeg her i tullen under armen
     (H. Meltzer Skizzer (1884) 278)
  • der gik en stor, lang tull mellem dem, det var pelsen som forevistes
     (Knut Hamsun Børn av Tiden 70 1913)
  • [han] fikk penger i en papirtull, og tullen fikk han i høire våtten
     (Sigurd Hoel Prinsessen på glassberget 39 1939)
  • fru Hagen klemmer korsstingslammene til en tull
     (Tove Nilsen G for Georg 231 1997)
3.1 
mest muntlig
 noe som er tullet, viklet sammen
 | jf. ball, bunt, nøste
SITATER
  • [hun] krokede sig sammen i en tull
     (Sigrid Undset Korset 337 1922)
  • over gyngestolen henger buksa og genseren min i en tull
     (Tove Nilsen Skyskraperengler 76 1982)
  • [hun] kastet strømpene i en liten tull til hver sin kant
     (Margaret Skjelbred Andrea D 64 2006)
3.2 
muntlig, overført
 tykt, rundt, lubbent lite barn
SITAT
muntlig, mest i entall
 tøysete, våsete person
; tullebukk
; tosk
SITATER
  • aa tvi for en tul jeg var
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 162 1858)
  • de fremmede troede, han var bleven baade tul og torsk
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 212 1879)
     | jf. torsk
  • lad John skrive [adressen] udenpaa; thi du skriver det aldrig rigtig, din tul
     (Bjørnstjerne Bjørnson Gro-tid II 26)
  • du steller dig jo som en tul i alting
     (Hans Aanrud Fortællinger I 50 1923)
  • han var den største tull som hadde gaat i et par sko her oppe i dalen
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 74 1920)
  • aa hyssj ti still din tull
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 29 1923)
  • igrunden mente hun ham alt saa godt, stakkars tull som hun var
     (Peter Egge Trøndere 9 1898)