Det Norske Akademis Ordbok

bunt

bunt 
substantiv
BØYNINGen; bunten, bunter
UTTALE[bunt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk bunt; tilsvarer tysk Bund 'knippe, forbund, forening'; beslektet med binde
BETYDNING OG BRUK
1 
samling ensartede, parallelt liggende enheter (holdt sammen av bånd e.l.)
 | jf. knippe
EKSEMPLER
  • en bunt garn
  • en bunt persille
  • hvitløk i bunter
SITATER
  • han lugter lunten, han ved nok, hvad som binder bundten
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 188)
     | holder folk sammen, hindrer frafall
  • en diger bunt kanel
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 66 1929)
  • vældige bundter med gulerøtter
     (Morgenbladet 1930/230/4/5)
  • pene bunter med frisk asparges
     (Øivind Hånes Amerikansk landbruk 51 1994)
  • 1 stor bunt frisk basilikum
     (Aicha Bouhlou Aichas salatfantasier 223 2021)
UTTRYKK
hele bunten
muntlig
 alle sammen
  • fyren kunne antagelig banket oss opp hele bunten, med en hånd på ryggen
     (Bjørnar Pedersen og Egil Birkeland Hillman Hunter LBK 2000)
2 
samling av lysstråler
SITAT
  • bunter av farget lys trengte inn gjennom dampen
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
3 
mengde som er klumpet sammen
; sammenklumping
SITATER
  • blygrå skyer drev i store bunter over himmelhvelvingen
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • bunter med tørre blåskjell satt klistret til store, grå steiner
     (Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)