Det Norske Akademis Ordbok

trekkspill

trekkspill 
substantiv
ETYMOLOGI
jf. dansk trækspil, tysk Ziehharmonika, til ziehen 'trekke, dra'; jf. trekke og spill
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 instrument med klaviatur eller knapperader og håndblåsebelg, hvor tonene frembringes av metalltunger som settes i svingninger når utøveren avvekslende trekker belgen ut og skyver den sammen igjen
; akkordeon
; dragspill
; belgespill
; harmonika
SITATER
  • de har trækspil med [på sankthanstur], de har spillemanden John
     (Vilhelm Krag Sange fra min ø 77 1918)
  • [han] spilte til dans på sitt trekkspill
     (Oslo Aftenavis 1928/26/6/1)
  • om sommeren kan glassveggen ut mot balkongen skyves til side, som et trekkspill
     (Aftenposten 18.01.2003/1)
  • det gildeste han visste i ledige stunder, var å spille trekkspill
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
UTTRYKK
henge i trekkspill
muntlig, om bukser, strømper
 henge i folder (nedover bena)
 | jf. trekkspillbukse, trekkspillstrømpe
  • strømper som henger i trekkspill
     (Arbeiderbladet 26.05.1951/8)
2 
militærvesen
 hinder, felle bestående av et elastisk system av tykke ståltråder, vaiere e.l. som spennes tvers over vei, gate for å stenge for trafikk
SITAT
  • Tidens Tegn 1938/195/1/1