Det Norske Akademis Ordbok

harmonika

harmonika 
substantiv
BØYNINGen; harmonikaen, harmonikaer
UTTALE[harmo:´nika]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk harmonica, substantivering i femininum til adjektivet harmonicus 'harmonisk'; jf. harmonisk; betegnelsen brukt 1762 av den amerikanske oppfinneren, politikeren og forfatteren Benjamin Franklin (1706–90), som oppfant en forbedret versjon av glassharmonikaen; i denne betydningen jf. dansk harmonika og trækharmonika, svensk harmonika og dragharmonika, tysk Harmonika
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 glassharmonika
SITAT
  • jf.
     
    for den blinde harmonikavirtuosen Marianne Kirchgässner skrev han Adagio for glassharmonika
     (Børre Qvamme Wolfgang Amade Mozart 149–150 1943)
2 
munnspill
 | jf. munnharmonika
SITAT
  • [melodien] låter så trist på hans harmonika
     (Jon Michelet Blodige strender 52 2015)
3 
trekkspill
 | jf. trekkharmonika
SITATER
  • det var leven og harmonika og dans og piger til morgengry
     (Vilhelm Krag Fra det blaa bryggerhus 82 1911)
  • blinde Tallak spilte harmonika, og ungdommen danset
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne IV 149 1915)
  • jeg presser fingeren etter tur mot alle knappene [på callingen], spiller på dem som på en dum harmonika
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt LBK 2000)