diakritisk
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diakri´t:isk]
ETYMOLOGI
etter gresk diakritikos 'som tillater å adskille, som er egnet til å skille', avledet av diakrinein 'dele,
adskille'; jf. suffikset -isk
BETYDNING OG BRUK
som tjener til å skille
UTTRYKK
diakritisk tegn
ortografi
prikk, strek, hake e.l. som føyes til bokstavtegn for
å angi nyanser i deres lydverdi