Det Norske Akademis Ordbok

jærtegn

jærtegn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jæ:`rtein]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form jærtegn, av gammeldansk iærtægn, tilsvarer norrønt jarteign, jartegn, jartein (femininum) 'bevis, merke'
BETYDNING OG BRUK
især arkaiserende
 kjennemerke som tjener til å bevise at et budskap e.l. er sant, autentisk
SITATER
  • til jertegn sendte hun Hogne ringen Andvarenaut og knyttede et ulvehaar i den
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 222 1899)
  • [Geirmund viste sin avhuggede arm] og siger, at der var jertegn om at en hær var i landet
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 165)
  • [Arnvid] hadde git ham jertegn med til herr Tore Haakonssøn i Tunsberg
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 235–236 1925)
især arkaiserende
 (overnaturlig) hendelse som stadfester en guddommelig sannhet, en persons hellighet e.l.
; under
SITATER
  • imorgen sker der et jertegn, som fælder ham og sætter mig på det tomme sæde
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 48 1872)
  • der sker jærtegn ved fyrstindens lig
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 228 1873)
  • «Det vilde tykkes mig et jertegn», sa presten, «om hun lever og faar førligheten sin»
     (Sigrid Undset Kransen 52 1920)
  • de hadde så smått ventet seg et jærtegn ved så stor en manns gravferd
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
2.1 
litterært
 (overnaturlig) hendelse som oppfattes som tegn på at noe skal skje
; varsel
SITATER
  • kommer du nu til dåben træt af egen styrke, nord-folkets største kæmpe, da er dette fagert jær-tegn
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 94 1870)
  • hans drømmesyn inat var et jertegn
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 273 1926)
  • gruelige jærtegn
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 236)
  • sjøormen var et jærtegn … Ormen varslet om ulykker som skulle komme
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)