tegnspråk
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1
språk som uttrykkes ved hjelp av håndgester, mimikk og
kroppsholdning og oppfattes gjennom synet, brukt især av (og i kommunikasjon
med) døve
| til forskjell fra talespråk og kroppsspråk
SITATER
-
tegnspråk er ikke bare fikling med fingrene. Det er et rikt språk med et utall nyanser og muligheter(VG 10.10.1984/48)
-
hvorfor fremmer Språkrådet norsk tegnspråk og nasjonale minoritetsspråk? Fordi språkbrukerne har rettigheter som må oppfylles(Dagbladet 06.02.2015/56)
-
elevene ved Throndhjem Døvstummeinstitut ble ved hjelp av håndalfabet og tegnspråk undervist i lesing, skriving, regning og religion(Hilde Diesen Talegaven 21–22 2021)
2
forenklet, spontant system av håndgester, kroppsbevegelser
o.l. brukt til å kommunisere med (især når man ikke har et felles
språk)
SITATER
-
vi [gav opp] parløren, og gikk over til tegnspråket
-
han kunne lite engelsk og vi brukte tegnspråk, det gikk, han tok meg med på sykkel på omvisning rundt i bygda(Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)| jf. tegn
3
system av tegn, symboler
EKSEMPEL
-
musikkens tegnspråk
SITATER
-
japaneren Sugai viser svære bilder i et tegnspråk som er mer enn formalisme, og som knapt noen europeer fullt ut begriper(VG 15.11.1971/27)
-
Kandinsky ville gjennom et geometrisert tegnspråk av symbolsk art uttrykke et åndelig innhold(VG 07.10.1977/32)
-
byer må tolkes som litterære verker, de har sitt eget tegnsprog