Det Norske Akademis Ordbok

sammensverge

sammensverge 
verb
ETYMOLOGI
annet ledd sverge; se også sammensvoren
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
 
sammensverge seg
 slutte seg sammen (mot) (for å skade, ødelegge)
; danne sammensvergelse, komplott (mot)
SITATER
  • jf.
     
    konger og præster isammensvorne
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 200)
  • hvorfor vil I sammensværge jer?
     (Henrik Ibsen Catilina 51 1875)
  • men sammensværg Eder, I, og prøv saa, om jeg længere er noget barn!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 343)
  • jeg syntes likesom at tingene utenom mig sammensvor sig mot mig
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 251 1927)
  • [irene] nølte … ikke med å sammensverge seg med Storbritannias fiender når britene kom i krig med andre land
     (Richard Herrmann Victoria 282 1987)
  • overført
     
    det var vel ikke annet enn den råtne hjørnetannen, den hadde det med å blø når livet sammensverget seg mot ham
     (Terje Stigen Treskjæreren Johannes LBK 1990)
  • det var … her [trollfolkene] sammensverget seg for å kaste død og ulykke på folk og fe
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)