nat
substantiv
UTTALE[na:t]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk nāt 'søm, sammenføyning', til nājen 'knytte, skjøte, veve'
BETYDNING OG BRUK
1
1.1
skipsbygging
åpning, fuge mellom to dekks- eller kledningsplanker som
ligger ved siden av hverandre, videst øverst for å kunne tettes ved kalfatring
SITATER
-
baaden [var] temmelig gissen i naderne
-
beget smeltede i naderne
1.2
dialektalt
fuge i vegg
2
sjøfart
søm i et seil hvor dukene legges over hverandre og begge
kanter sys til, slik at det oppstår striper med dobbelt duk
3
sjøfart, særlig skipsbygging
skjøt mellom to plateganger i et jernskips utenbordskledning
eller dekk (ved overlapping)