Det Norske Akademis Ordbok

dødsstøt

dødsstøt 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
(siste) drepende støt (med et våpen)
 | jf. nådestøt
EKSEMPEL
  • tyrefekteren gav tyren dødsstøtet
SITAT
  • Mouhot [fikk] æren av å gi [neshornet] dødsstøtet
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
2 
overført
 handling, hendelse eller forhold som gjør slutt på noe
EKSEMPEL
  • sykdommen ble dødsstøtet for hennes ærgjerrige planer
SITATER
  • det har gang på gang vært en fryd å se [travkjører] Gunnar Diskerud sette inn dødsstøtet på oppløpet
     (Halden Arbeiderblad 18.12.1964/4/2)
  • partileder Jan Syse … møtte pressen for å sette inn dødsstøtet mot bruttoskatten
     (VG 15.07.1988/8)
  • dødsstøtet kan settes inn, uten at du risikerer noe som helst fra noen
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 23 1998)
  • her skulle det innføres så sterke begrensninger i homoseksuelles ytringsfrihet at det ville bety dødsstøtet mot den gryende homoseksuelle bevegelsen i Norge
     (Hans W. Kristiansen Masker og motstand 184 2008)