strupe
verb
MODERAT BOKMÅLstrupte, strupt, struping 
preteritum
strupte
perfektum partisipp
strupt
verbalsubstantiv
struping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stru:`pə]
ETYMOLOGI
til strupe (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1
kvele ved strupetak
; strype
SITATER
-
strupe en liden pattegris her i kreppa, det er just som et lidet barnamord i Kresjan!
-
han [var] nær ved at strube hende
-
er det saa at du har strupt [barnet]?
1.1
overført
kvele, lamme ved å avskjære fra, begrense tilførsel e.l.
EKSEMPEL
-
strupe utgiftene
SITATER
-
lederne for de store demokratiene utsultet og strupte det spanske folk
-
befri kunsten fra den pietistiske arvens kulturfiendtlige og engstelige struping(Kristin B. Aavitsland Harry Fett 428 2014)
1.2
(nesten) stenge, stanse (ferdsel e.l. ved trang passasje)
| jf. korke
SITAT
-
to steder hvor trafikken til og fra Jernbanetorget … strupes(Aftenposten 1949/552/4/5)