Det Norske Akademis Ordbok

"stikke hull"

20 treff

  • korkbor

    substantiv skarp hulpipe til å stikke hull i kork med ...
  • eggestikker

    substantiv innretning til å stikke hull i enden på egg med, slik at skallet ikke sprekker under koking ...
  • hinnesprengning

    substantiv det å stikke hull på fosterhinnene slik at fostervannet går (for å starte eller påskynde en forløsning) ...
  • blærestikk

    substantiv kirurgisk inngrep hvor man tømmer urinblæren ved å stikke hull på den fra bukhulen jf. blærepunksjon ...
  • gummibåt

    substantiv (liten) oppblåsbar båt av gummi ...
  • pierce

    verb stikke hull (i f.eks. øreflipp, navle, nese) for så å sette inn metallgjenstand som ring, smykke, barbell ...
  • gjennomstikke

    verb stikke hull igjennom ...
  • plastpest

    substantiv det at forurenset vann trenger gjennom gelcoaten på en båt og inn i selve plasten som etter hvert vil miste sin styrke jf. osmose ...
  • vekke

    verb hugge, sage hull på is, særlig for å lage råk for fartøy, jf. isvekking og vake, stikke hull på, åpne (blodåre) ...
  • gjennomhulle

    verb stikke hull tvers igjennom, som har hull tvers igjennom svekke (ved unntaksbestemmelser) ...
  • pren

    substantiv syllignende redskap til å stikke hull i lær e.l. med, redskap som brukes til å tegne konturer på kalkgrunnen i et freskomaleri, butt, syllignende redskap som...
  • trommehinne

    substantiv bindevevshinne som skiller den ytre øregangen fra mellomøret, blir satt i svingninger av lydbølger og fører dem videre ...
  • byll

    substantiv hissig betennelse med materie og hevelse ...
  • avstikke

    verb stikke hull på (en beholder e.l.), tappe av (vin) fra ett fat til et annet, tappe avmerke, markere (opprinnelig ved spadestikk eller ved merke som stikkes i grunnen), jf. stikk...
  • oppstikke

    verb stikke hull på, dekket av stikk som stikker opp, frem, merke ut (i terrenget), planlegge (rute, reise e.l.) jf. oppstake, stikke (f.eks. kobberplate) opp igjen, jf. stikke, sl...
  • syl

    substantiv tynn stålspiss med håndtak som brukes til å stikke hull i tre, papp, lær e.l., jf. skomakersyl, nyankommen rekrutt, elev e.l. ...
  • punktere

    verb sette prikker på, ved (især skrifttegn e.l.), tegne, trekke opp (linje, figur, mønster) ved hjelp av punkter stikke hull på (noe som holdes utspilt ved hjelp ...
  • prikke

    verb stikke med (fint og) spisst redskap, stikke hull på eller i, påføre eller påstemple (førerkort) prikk for trafikkforseelse, markere med prikk ved hjelp...
  • hull

    substantiv fordypning, jf. dump, søkk, grytehull, åpning (i noe eller tvers igjennom noe), avstand mellom to gjennomstukne åpninger (i en rekke av slike) jf. sammensetninger ...
  • stikke

    verb føre, drive (spiss gjenstand) (inn i), ramme, såre med brodd, spiss, pigg, drepe eller såre ved å føre kniv (eller annen spiss gjenstand) inn i, slakte...

Viser treff 1 til 20 av 20 totalt