Det Norske Akademis Ordbok

syl

syl 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sylen, syler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sylen
ubestemt form flertall
syler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sy:l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med sy; muligens dansk eller svensk form syl, jf. tysk Säule
BETYDNING OG BRUK
1 
tynn stålspiss med håndtak som brukes til å stikke hull i tre, papp, lær e.l.
 | jf. skomakersyl
EKSEMPLER
  • bruke syl og bor
  • spiss som en syl
     | jf. sylspiss
SITATER
  • nu skal jeg også spidse min pen imod dem, så den blir som en syl
     (Henrik Ibsen En folkefiende 212 1882)
  • [snekkerne] kjenner på treet, stikker en syl inn, går rundt huset
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)
  • hullet … så ut til å være gravd ut med en meisel, eller kniv, kanskje også finere verktøy som syl og baufil var brukt
     (Kristian Klausen Akilles LBK 2011)
UTTRYKK
spille syl
dialektalt, om eldre forhold
 (leke på gaten ved å) kaste en syl (med bestemte turer og håndgrep) ned på et kloakklokk av tre, slik at den blir stående med spissen i trelokket
2 
især militærvesen, overført, spøkefullt
 nyankommen rekrutt, elev e.l.
SITAT
  • en «syl» er en helt fersk rekrutt, en som står aller lengst nede på hakkeordenen
     (Aftenposten 27.10.2013/2/4)