Det Norske Akademis Ordbok

oppstikke

oppstikke 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd stikke; i denne betydningen jf. nederlandsk opsteken, tysk aufstechen
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
stikke hull på
1.1 
i (adjektivisk) perfektum partisipp
 dekket av stikk
2 
i adjektivisk presens partisipp
 som stikker opp, frem
3 
mest i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 merke ut (i terrenget)
3.1 
planlegge (rute, reise e.l.)
4 
stikke (f.eks. kobberplate) opp igjen
5 
sjøfart, i (adjektivisk) perfektum partisipp
 slakk
; slakket
1 
stikke hull på
1.1 
i (adjektivisk) perfektum partisipp
 
oppstukket
 dekket av stikk
EKSEMPEL
  • hele ansiktet var oppstukket av mygg
2 
i adjektivisk presens partisipp
 
oppstikkende
 som stikker opp, frem
SITATER
  • veien … ble dårligere, full av huller og små oppstikkende stener
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • det kom eksosrøyk fra det oppstikkende eksosrøret til siden for førerhuset [på traktoren]
     (Ole Robert Sunde Jeg føler meg uvel 186 2019)
3 
mest i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 merke ut (i terrenget)
 | jf. oppstake
EKSEMPLER
  • jernbanelinjen var ferdig oppstukket
  • oppstikking av turstier
3.1 
planlegge (rute, reise e.l.)
EKSEMPEL
  • han hadde oppstukket hele reisen for oss
SITAT
  • [han] trodde paa en mands ret til at hævde sig selv og følge sin egen opstukne bane
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 102 1914)
4 
stikke (f.eks. kobberplate) opp igjen
 | jf. stikke
5 
sjøfart, i (adjektivisk) perfektum partisipp
 
oppstukket
 slakk
; slakket
 | jf. stikke
EKSEMPEL
  • taljen er helt oppstukket