Det Norske Akademis Ordbok

stengel

stengel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; stengelen, stengler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stengelen
ubestemt form flertall
stengler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ste´ŋ:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk stengel eller tysk Stengel, Stängel 'liten stang'
BETYDNING OG BRUK
1 
botanikk
 del av urt (over roten) som bærer blad og blomster (over jorden) eller er omdannet til lagringsorgan (under jorden)
EKSEMPLER
  • rot, stengel, blad og blomst
  • planten har satt stengel
SITATER
  • blomsterne fra grav til grav slynge sine stenglers krandse
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 390)
  • en skjør og saftfuld stængel
     (Sigrid Undset Jenny 387 1911)
2 
overført
 noe som minner om stengel
SITATER
  • jeg bryder din stængel, jeg ender dit liv
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 127)
  • han var blitt en stengel av en unggutt; hadde skutt såpass i været at du kunne bli stiv i nakken av å bli stående for lenge og prate med ham
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet LBK 1996)
  • en to år eldre, svær, brandete stengel med armer som en tømmerfløter
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)