mule
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mulen, muler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mulen
ubestemt form flertall
muler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mu:`lə]
ETYMOLOGI
av norrønt múli
BETYDNING OG BRUK
1
munnparti hos større firbente dyr, især hest og kveg
| jf. snute
EKSEMPEL
-
en bløt mule, fuktig mule
SITATER
-
[hesten har] mulen helt op i spiltouget
-
lunke et hestebissel såpass at det ikke fryser fast i dyrets mule(Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
2
mest dialektalt
munning på rør, gevær e.l.
; åpning på pose eller sekk
| jf. mulebånd
SITAT
-
han tok den ene potetessæk i mulen med den ene haand og løftet den ned paa marken
3
dialektalt
bredt, rundaktig nes