Det Norske Akademis Ordbok

trut

trut 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; truten, truter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
truten
ubestemt form flertall
truter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tru:t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt þrútr '(kanne)tut'
BETYDNING OG BRUK
munn med fremskutte lepper
 | jf. trutmunn
SITATER
  • Laura satte sin lille nydelige trut op
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 163 1886)
  • med hodet yndigt på skjæve og truden ud
     (Gabriel Finne To Damer 125 1891)
  • med munden skudt frem i en trut, skar [han] en fjerpen til
     (Amalie Skram Samlede Værker II 213)
  • [hun] skjøv et øieblikk munden frem til en vemodig trutt
     (Peter Egge Lænken 106 1908)
  • munden vokste frem til en trut
     (Peter Egge Inde i Fjordene 123 1920)
  • den nyfødte som famlet med truten efter mors bryst
     (Terje Stigen Monolitten LBK 1988)
  • danse rundt med rød trut
     (Kim Småge Koksbiter og trollsplint LBK 1999)
  • [hun] legger rouge på kinnbena og setter truten frem
     (Marianne Fastvold Feid og pyntet LBK 2003)
UTTRYKK
sette trut
lage trutmunn (som uttrykk for misnøye, for å gjøre seg til e.l.)
muntlig
 munn
; kjeft
EKSEMPLER
  • tørke seg rundt truten
  • få et kyss midt på truten
SITATER
UTTRYKK
gi noen en på truten
slå noen på munnen, i ansiktet