Det Norske Akademis Ordbok

snut

snut 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; snuten, snut
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snuten
ubestemt form flertall
snut
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snu:t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
samme ord som snute; i denne betydningen fra svensk snut
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt, eufemistisk, brukt i bestemt form i ed
 satan
SITAT
  • det var da snuten til aua på den jenten
     (Regine Normann Nye eventyr 63 1926)
2 
muntlig, ofte brukt kollektivt
 politi
SITATER
  • både et korps journalister og en haug med snut jobber på spreng
     (Ingvar Ambjørnsen Flammer i snø 92 1992)
  • noen har ringt snuten! sa jeg og merka at stemmen min skar over i det hysteriske
     (Ingvar Ambjørnsen Etter orkanen 120 1993)
  • i en by med flere tusen snut … må en kunne bevege seg uten å gå bananas hver gang en kommer i nærheten av dem
     (Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)
  • snuten prøver å spille kompis så du lettere snakker
     (Maria Navarro Skaranger Emily forever 23 2021)