sliten
adjektiv
MODERAT BOKMÅLslitent, slitne 
nøytrum
slitent
flertall
slitne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sli:`t(ə)n]
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av slite
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig, om hus, gjenstand, klesplagg
e.l.
medtatt av lang tids eksistens eller bruk
| jf. slitt
SITATER
-
heiene, de runde lave heier, vasket og slitne av bølgernes slag, var graa, bare graa, med sprækker og furer
-
noen meter bak kom en av spanerne, med hockeyhår, lærjakke og slitne dongeribukser
-
hun kom i racerfart på den slitne crossykkelen
-
en sliten Lada uten fungerende vindusviskere(Angell 2002 176 Per Qvale 2002)
-
Johannes bodde i en sliten bygård fra forrige århundreskifte(Sverre Knudsen De aller nærmeste 30 2003)
-
da kvelden kommer, tar jeg inn på et slitent hotell(Ivo de Figueiredo En fremmed ved mitt bord 39 2016)
-
et slitent, hvitt skolebygg(Zeshan Shakar Tante Ulrikkes vei 34 2017)
-
[arkitekt Sverre Fehn fikk i oppdrag] å bygge om og innrede den særdeles slitne låven til et tidsmessig museum(Peter Butenschøn Husimellom 302 2018)
2
om person
slapp, sterkt avkreftet, herjet eller medtatt av arbeid,
anstrengelse
SITAT
-
en gammel sliten, syk professor
UTTRYKK
sliten av
lei av
-
jeg begynner å bli ganske sliten av henne(Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 37 2016)
2.1
medtatt, herjet (av andre årsaker)
SITAT
-
to meget slitne karer fra parken| om rusmisbrukere