Det Norske Akademis Ordbok

sliten

sliten 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLslitent, slitne
nøytrum
slitent
flertall
slitne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sli:`t(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av slite
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig, om hus, gjenstand, klesplagg e.l.
 medtatt av lang tids eksistens eller bruk
 | jf. slitt
SITATER
  • heiene, de runde lave heier, vasket og slitne av bølgernes slag, var graa, bare graa, med sprækker og furer
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne IV 97 1915)
  • noen meter bak kom en av spanerne, med hockeyhår, lærjakke og slitne dongeribukser
     (Jørgen Gunnerud Kvinnen fra Olaf Ryes plass 126 1996)
  • jf.
     
    ho hadde langt, slitent hår
     (Kari Bremnes Sanger 49 1996)
     | i «Københavnerkneipe»
  • hun kom i racerfart på den slitne crossykkelen
     (Marita Liabø Brytning 227 2000)
  • en sliten Lada uten fungerende vindusviskere
     (Angell 2002 176 Per Qvale 2002)
  • Johannes bodde i en sliten bygård fra forrige århundreskifte
     (Sverre Knudsen De aller nærmeste 30 2002)
  • da kvelden kommer, tar jeg inn på et slitent hotell
     (Ivo de Figueiredo En fremmed ved mitt bord 39 2016)
  • et slitent, hvitt skolebygg
     (Zeshan Shakar Tante Ulrikkes vei 34 2017)
  • [arkitekt Sverre Fehn fikk i oppdrag] å bygge om og innrede den særdeles slitne låven til et tidsmessig museum
     (Peter Butenschøn Husimellom 302 2018)
2 
om person
 slapp, avkreftet, herjet eller medtatt av arbeid, anstrengelse, bekymring
SITATER
  • en gammel sliten, syk professor
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 114)
  • han blir sliten av å late som om alt er greit
     (Tore Rem og Erlend Loe Olav og bokstavene 36 2026)
UTTRYKK
sliten av
lei av
  • jeg begynner å bli ganske sliten av henne
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 37 2016)
2.1 
medtatt, herjet (av andre årsaker)
SITAT
  • to meget slitne karer fra parken
     (Anne Holt Demonens død 167 1995)
     | om rusmisbrukere