Det Norske Akademis Ordbok

oppslite

oppslite 
verb
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
mest i adjektivisk perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 bruke opp ved slit
SITATER
  • [en gren] med flere skafters emneveed, end huggeren i al sin tid opsled
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 381)
  • overført
     
    ansvaret … hvilte tungt på hans feilende hukommelse, hans mer og mer oppslitte legekunnskaper
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
  • limousinen forsvant med et skjærende hvin over det oppslitte asfaltdekket
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
mest i adjektivisk presens og perfektum partisipp
; stadig trette ut
EKSEMPEL
  • et oppslitende arbeid
SITATER