Det Norske Akademis Ordbok

slynge

Likt stavede oppslagsord
slynge 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; slyngen, slynger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
slyngen
ubestemt form flertall
slynger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sly`ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til slynge (verb)
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
noe som ligger i, legges i runding, slyng
; (renne)løkke
; lasso
1.1 
bæreanordning for kroppsdel, brukt under trening
1.2 
særlig medisin
 bind, bandasje (festet over skulder og rundt hals) som en skadet arm hviler i
; fatle
1.3 
bæreanordning for baby
2 
redskap til å slynge noe med, vanligvis dannet av to snorer eller remmer fra endene av en lærlapp som steinen legges på (så den kan svinges kraftig rundt idet den slynges ut)
2.1 
om eldre forhold
 katapult
2.2 
redskap, apparat til slynging
; sentrifuge
2.3 
huske til å slynge seg, laget av pinne festet i enden av et tau
3 
sving, bue
; slyng
1 
noe som ligger i, legges i runding, slyng
; (renne)løkke
; lasso
 | jf. lysslynge
SITAT
  • [doktoren] la i en fart blodstansende slynger omkring armer og ben
     (Tidens Tegn 1934/260/7/5)
     | bandasje
1.1 
bæreanordning for kroppsdel, brukt under trening
 | jf. slyngetrening
1.2 
særlig medisin
 bind, bandasje (festet over skulder og rundt hals) som en skadet arm hviler i
; fatle
SITATER
  • [han satt] med armen i slynge
     (Sigrid Undset Korset 101 1922)
  • den skadde armen hennes … lå i sin slynge inntullet i en blendende hvit bandasje helt opp til albuen
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
1.3 
bæreanordning for baby
2 
redskap til å slynge noe med, vanligvis dannet av to snorer eller remmer fra endene av en lærlapp som steinen legges på (så den kan svinges kraftig rundt idet den slynges ut)
SITATER
  • slik vant David over filisteren med slynge og stein
     (1 Sam 17,50)
  • [jeg] sveivet husnøkkel og lenke over hodet, den var perfekt som slynge
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
2.1 
om eldre forhold
 katapult
 | jf. valslynge
2.2 
redskap, apparat til slynging
; sentrifuge
 | jf. honningslynge, salatslynge
2.3 
huske til å slynge seg, laget av pinne festet i enden av et tau
SITAT
  • i en av grenene var det en slynge … jeg grep om trestykket med begge hender og kastet meg ut
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 3 80 2009)
3 
sving, bue
; slyng
SITATER
  • broens mektige slynge utover bukten
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
  • stien de følger, går i sikksakk oppover, med kortere og kortere mellomrom for hver slynge
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)