skrape
substantiv
BØYNINGen; skrapen, skraper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skrapen
ubestemt form flertall
skraper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skra:`pə]
ETYMOLOGI
dansk form skrabe (med norsk -p-), skriveform
av skrave, av eldre dansk skrabe, skrage, skraue, fra middelnedertysk schrage; beslektet med tysk adjektiv schräge 'skrå'
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
mindre bukk, især brukt
som underlag for lettere stillas