Det Norske Akademis Ordbok

skrubbe

Likt stavede oppslagsord
skrubbe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskrubbet, skrubbet, skrubbing
preteritum
skrubbet
perfektum partisipp
skrubbet
verbalsubstantiv
skrubbing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skru`b:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk skrubba eller middelnedertysk schrubben, schrobben; jf. engelsk scrub
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
skure, gni kraftig (med børste eller kost og såpevann) (for å rense)
; rengjøre
1.1 
fjerne (flekk eller annen urenhet) ved å skure eller gni
; gni av
2 
skrape
2.1 
stryke (med fot, stav e.l.) mot bakken for å minske farten
; bremse
2.2 
om gjenstand
 stryke, fare bortover noe knudrete, ujevnt (som senker farten)
2.3 
såre (huden) ved støt, skuring mot noe hardt og rutt
2.3.1 
muntlig
 gi kokos
3 
nå sjelden
 irettesette kraftig
1 
skure, gni kraftig (med børste eller kost og såpevann) (for å rense)
; rengjøre
EKSEMPLER
  • skrubbe et gulv
  • skrubbe dekket på et skip
  • skrubbe neglene rene
SITATER
  • [han] skrubbet med kost og gned med filler, og aldri var det rent nok
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
  • leiligheten var skrubbet av et byrå
     (Øystein Lønn Thranes metode og andre noveller LBK 1993)
  • jeg har dusjet, skrubbet huden silkemyk med skrubbekrem, fjernet kroppshår
     (Marion Hagen Akt LBK 1999)
1.1 
fjerne (flekk eller annen urenhet) ved å skure eller gni
; gni av
EKSEMPLER
  • skrubbe flekker av et gulv
  • skrubbe skitten av seg
SITATER
  • [de] hvis sjæle fik en plet ætset ind, som ej de skrubber af i tidens slid og tvæt
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 54)
  • hver gang man [i vitenskapen] faar rede paa … en ny uvidenhed, skrubber man af sig et nyt lag dumhed
     (Arne Garborg Trætte Mænd 79 1891)
2 
skrape
SITAT
  • de flisete plankene skrubbet mot den bare ryggen hans
     (Kjersti Scheen Bare en dag LBK 1997)
2.1 
stryke (med fot, stav e.l.) mot bakken for å minske farten
; bremse
EKSEMPEL
  • blir farten for stor, får vi skrubbe med bena
SITAT
  • hun skrubbet med staven alt hun orket
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 75)
2.2 
om gjenstand
 stryke, fare bortover noe knudrete, ujevnt (som senker farten)
SITATER
  • paa vestsiden her, hvor solen har magt, skrubber kjælken lidt nedpaa
     (Chr. Skredsvig Dage og nætter blandt kunstnere 7 1908)
  • når flyet skrubber ned i bakken må jeg lukke øynene og spenne musklene
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)
  • overført
     
    for første gang var det noe som skrubbet
     (Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)
2.3 
såre (huden) ved støt, skuring mot noe hardt og rutt
 | jf. oppskrubbe
EKSEMPEL
  • skrubbe seg på kneet
SITATER
  • jeg faller ned på den våte asfalten og kjenner at jeg skrubber meg opp
     (Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
  • «Slutt å sutre!» sa du, når vi skrubbet kneet eller klemte fingeren
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
2.3.1 
muntlig
 gi kokos
SITAT
  • du skal skrubbes i frikvarteret, hvisla han … Det foregikk slik at Per Willy tok hodet mitt under armen, knyttet den andre neven og skrubba oppi håret mitt
     (Sverre Knudsen Rask 23 1992)
3 
nå sjelden
 irettesette kraftig
 | jf. skrubb
3.1 
drive
; tukte
SITAT