Det Norske Akademis Ordbok

blotte

blotte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLblottet, blottet, blotting, blottelse
preteritum
blottet
perfektum partisipp
blottet
verbalsubstantiv
blotting, blottelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blå`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk blōten; avledet av blōt; se blott
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
litterært
 avdekke
; avkle
1.1 
avkle (for å vise frem)
1.2 
refleksivt
 nå mest om ekshibisjonist
 avdekke seg
2 
mest overført
 legge åpen for angrep (ved å fjerne noe som beskytter eller ved å unnlate å ta beskyttende forholdsregler)
3 
overført
 røpe
; avsløre
3.1 
refleksivt
 (ved uforsiktige ytringer e.l.) gi en motstander angrepspunkter
; kompromittere seg
4 
overført, foreldet
 gjøre bar, lens for
1 
litterært
 avdekke
; avkle
SITAT
  • skjorta er revet opp nedover ermet og blotter underarmene
     (Johan Mjønes Terminalhastighet LBK 2009)
UTTRYKK
blotte sitt hode
 | blotte hodet
ta hodeplagget av
  • tidligere blottet man hodet når et gravfølge passerte
  • alle blotter hovederne
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 8 1872)
  • han blottet sine friserte krøller
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 137 1923)
1.1 
avkle (for å vise frem)
SITATER
  • paa en blodrød hynde … blotter min elskte sin ynde
     (Olaf Bull Nye digte 69 1913)
  • hun tegner Emma som fristerinne, avsløret, blottet, utfordrende
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
  • [hun] lot hånda forbli napoleonsk plassert ved brystet, i stedet for å blotte det
     (Lotta Elstad Et eget rom 15 2014)
UTTRYKK
blotte en kvinnes blussel
bibelspråk, foreldet
 avdekke en kvinnes nakenhet (for å ha samleie med henne)
 | jf. blotte sin blussel
  • din faders søsters blusel skal du ikke blotte
     (3 Mos 18,12, eldre oversettelse; 2011: du skal ikke kle din fars søster naken)
1.2 
refleksivt
 
blotte seg
 nå mest om ekshibisjonist
 avdekke seg
 | jf. blotter
2 
mest overført
 legge åpen for angrep (ved å fjerne noe som beskytter eller ved å unnlate å ta beskyttende forholdsregler)
EKSEMPLER
  • blotte seg i fekting
  • militærvesen
     
    bataljonen blottet sin høyre fløy
3 
overført
 røpe
; avsløre
EKSEMPEL
  • blotte sin uvitenhet
SITATER
  • kan du tro at jeg til ingen nytte vilde såre hende ved at blotte de ting?
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 106 1877)
  • jeg sagde da, at … havde hun ikke bedre grunde … kom jeg til at blotte hende i Aftp.
     (Knut Hamsuns brev II 13)
  • [hun] vil for all del ikke blotte sin angst
     (Terje Stigen Fyrholmen LBK 1991)
3.1 
refleksivt
 
blotte seg
 (ved uforsiktige ytringer e.l.) gi en motstander angrepspunkter
; kompromittere seg
SITAT
4 
overført, foreldet
 gjøre bar, lens for
UTTRYKK
blotte seg for (noe)
bruke opp noe fullstendig
  • blotte seg for penger
være blottet for
fullstendig mangle
  • min hustru er ikke ganske blottet for det, man kalder jordisk gods
     (Alexander L. Kielland Fortuna 89 1884)
  • jeg er ikke så aldeles blottet for ærgerrighed, som De tror
     (Henrik Ibsen De unges forbund 84 1874)
  • kronprinsen var fullstendig blottet for farens entusiasme
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)