Det Norske Akademis Ordbok

skitt

Likt stavede oppslagsord
skitt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen, i denne betydningen også et; skitten, skitter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skitten
ubestemt form flertall
skitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃit:]Uttale-veiledning
VARIANTskit
ETYMOLOGI
av norrønt skítr (maskulinum); jf. skitt-, skitt (adjektiv) og skitt (interjeksjon); jf. også verbet skite
BETYDNING OG BRUK
ekskrementklump
; lort
 | jf. møkk og sammensetninger som fugleskitt
EKSEMPEL
  • trå i en skitt
SITAT
  • gå på dass med det håp å få presset ut en skit, om enn så aldri så liten
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
UTTRYKK
ikke en skitt
muntlig
 ikke noe som helst
; ikke i det hele tatt
  • titusener har tenkt på den måten og det har ikke hjulpet en skitt
     (Tove Nilsen Kvinner om natten 206 2001)
  • vi på Vivian tror ikke en skitt på noen invasjon i Norge
     (Jon Michelet Gullgutten 444 2014)
skremme skitten (ut) av noen
muntlig
 skremme noen ettertrykkelig
; gi noen en skikkelig støkk
  • han var uberegnelig … Kunne skremme skitten ut av meg, selv om jeg skjønte etter hvert at det stort sett ble med truslene
     (Arne Berggren Stillemannen 33 1992)
når skitt kommer til ære (vet den ikke hvordan den skal/vil være)
ordtak, nå sjelden, brukt nedlatende om en person som plutselig eller nylig har oppnådd høy sosial status, men som ikke klarer å oppføre seg passende, standsmessig
jo mer man roter/rører i skitten, desto verre lukter det
ordtak
; om sjofle saker som ved en undersøkelse fremstiller seg i stadig dårligere lys
skitt og kanel
se kanel
1.1 
overført
 ussel, ynkelig, sjofel person
SITATER
  • han er en skitt og jeg vører ham ikke
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 169 1917)
  • din faens skit, ropte Alma
     (Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)
smuss
; søle
; lort
 | jf. møkk
EKSEMPEL
  • vask av deg skitten!
SITATER
  • her er bare skitt og armod
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 143 1917)
  • han vilde ha ham ud af skidten, på sygehus, til ordentlig stel og pleie
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 226 1923)
UTTRYKK
kaste skitt på
overført
 tiltale eller omtale (noen) på en ufin måte
 | jf. skittkasting
  • iver etter å «kaste skitt på vitskapen som positiv vitskap»
     (Tore Rem Sin egen herre 415 2009)
overført
 noe usselt, verdiløst eller tomt, innholdsløst
; skrap
; rask
SITATER
  • en heel besynderlig musikaften med rusk og genialt og skidt, alt i skjønneste røre
  • denne gamle rådne rønne i et og alt er noget skidt
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 158)
  • skidt til greier
     (Hans E. Kinck Sus 106 1896)
  • ingen forskjel paa konditionerte folk og striler og skidt
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 112 1916)
  • regninger og årsoppgjør og skit
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
  • «Astrolog?» sier Halvor. «Du mener astronom?» «Astrolog eller astronom, er ikke det samma skiten?»
     (Jon Michelet Skytteren 456 2013)
  • vi [trenger] flere bygningsarbeidere, elektrikere, ingeniører, sveisere, montører og murere … Dessuten arkitekter, som tegner all skiten
     (Lars Saabye Christensen Byens spor. Maj 160 2018)
UTTRYKK
bry seg skitt om
muntlig
 gi en god dag i
; blåse i
  • [guttungene] brydde sig skidt om trækken
     (Hans E. Kinck Ungt folk 1 1924)
prate skitt (og lort)
prate tull og tøys
  • han [W. Nygaard] staar opi Kra. kommunestyre og prater skitt
     (Knut Hamsuns brev. Supplementsbind 133)
  • her sitter du og bærer dig, og flyr på han der frelsesgeneralen, bare for å få prate skitt!
     (Aksel Sandemose Vi pynter oss med horn 184 1936)
  • Nikkolai … blev irritert når Beitsaren begynte å prate skit
     (Lars Hansen Beitsaren 99 1939)
hele skitten
muntlig
 alt sammen
3.1 
overført
 usle kår
; elendighet
SITATER
  • [jeg] tog hende op af skidtet
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 176 1899)
  • [jeg] vilde ha dig op af skidten og gjøre dig til et ordentlig menneske
     (Vilhelm Krag Baldevin 49 1925)