Det Norske Akademis Ordbok

kanel

kanel 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kanelen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kanelen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kane:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelnedertysk kanēl, fra fransk cannelle, canelle, diminutiv av canne, av latin canna 'rør'; dette etter formen på den sammenrullede, tørre kanelbarken
BETYDNING OG BRUK
brunt krydder i form av pulver eller stenger fremstilt av barken på flere trearter, de fleste i slekten Cinnamomum
EKSEMPEL
  • sukker og kanel
SITATER
  • litt kanel er både smakfullt og godt for helsa, men unngå overdrevent inntak
     (Adresseavisen 18.12.2010/41)
  • kanel fra Sri Lanka og kanel fra Kina [er] to helt ulike sorter med forskjellig utseende og smak
     (Lise Finckenhagen Slikkepott 108 2013)
UTTRYKK
alminnelig kanel
kanel fremstilt av barken fra kassiatre
; kassia
ekte kanel
kanel fremstilt av barken fra treet Cinnamomum verum
; ceylonkanel
skitt og kanel
overført
 dårlig og godt (i blanding)
  • skjelne mellom skitt og kanel
     | mellom det verdiløse og det verdifulle
  • hverken skitt eller kanel
  • hvad der gjælder de enkelte [studentene], gjælder om generationerne: «skidt og kanel»
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider IV 272 1917)
  • et beundrende publikum, som sluker skidt og kanel med samme appetit
     (Aftenposten 1927/133/6/2 Sigrid Undset)
  • jeg er skitt men Ellinor kanel
     (Knut Hamsuns brev IV 426)
  • jf.
     
    de skjønner seg ikke på kanel, slik som du og jeg gjør
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 91 1952)