Det Norske Akademis Ordbok

skite

skite 
verb
BØYNINGskjet, skitt, skiting
UTTALE[ʃi:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt skíta; jf. skitt
BETYDNING OG BRUK
muntlig, vulgært
 ha avføring
; drite
SITATER
  • [suppeterrinen] tog vi ned og brugte som natpotte. Da derved faldt mig ind det gamle sprikvort «Naar der ikke er boller i suppen saa skider jeg i den», forsynede jeg suppen med boller, satte laaget paa og terrinen hen paa sit sted
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 189)
  • ingen betvivler, at de buxer, De nu har paa, er Deres eiendom ligesaavel som pakboden. De har saaledes ubestridelig ret til at skide i dem
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 443)
  • saa skjet gjeiten, den. Saa sa han: Mor, hu skjiter da som en anden gjeit!
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 29 1923)
  • han måtte ned med buksen og sette seg i buskaset og skite fem ganger
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
UTTRYKK
ønske i den ene hånd(en) og spytte/skite i den andre
se hånd
skite i
overført
skite i (sitt) eget reir
overført
 angripe, sverte, snakke nedsettende om sine nærmeste, sitt eget miljø
  • han [teatersjef NN] skiter i eget reir når han snakker om det fattige teater
     (Dagbladet 1989/17/37/1)