Det Norske Akademis Ordbok

lort

lort 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; lorten, lorter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lorten
ubestemt form flertall
lorter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lort]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, muligens til en rot med betydningen 'klump'; jf. dansk og svensk lort 'smuss, skitt'
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 avføring fra dyr eller menneske
; ekskrementklump
 | jf. fluelort, hestelort, muselort, sauelort
SITATER
  • én detter som lort, skjønt én bykste som hjort
     (Hans E. Kinck Driftekaren 5 1908)
  • midt på gulvet står en gutt med en geit i bånd. Stille slipper den fra seg lorter på gulvet
     (Olav Angell Oslo ved midnatt 82 1997)
  • kjerringa på Valkola, som er så knipsk at ikke engang en lort får gå til spille på den gården
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)
2 
smuss
; skitt
 | jf. pipelort
SITATER
  • Gaute og vennerne hans drog ind lort og boss like fort som hun fik sopt det ut
     (Sigrid Undset Korset 406 1922)
  • overført
     
    lykken min er spilt som vin, livet mitt er lort og skitt
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren LBK 1985)
  • «Det er så mye tråkk i trappene her,» sier han, «skitne sko og lort og søle»
     (Kim Småge Dobbeltmann LBK 2004)
  • en morgen lå han i sengen og bannet. Piss, dritt og lort, ropte han, gjentatte ganger
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)