Det Norske Akademis Ordbok

skittkasting

skittkasting 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd skitt; annet ledd verbalsubstantiv til kaste, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 det å snakke stygt, nedsettende om noe(n)
; kaste skitt på noen
; drittkasting
SITATER
  • skittkasting på offiserskorpset
     (Morgenbladet 1983/196/2/7)
  • [jeg] så meg nødt til å rykke ham offentlig til unnsetning og fikk min del av skittkastingen
     (Ebba Haslund Kvinner, fins de? 19 1980)
  • jeg hadde lest et sted at det alltid var skittkasting i familierettssaker
     (Arild Linneberg Far og barn i moderlandet LBK 1997)