Det Norske Akademis Ordbok

sangle

sangle 
verb
Informasjon
BØYNINGsanglet, sanglet, sangling
preteritum
sanglet
perfektum partisipp
sanglet
verbalsubstantiv
sangling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sa`ŋlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med synge og sang; jf. svensk sångla 'lyde høyt og skarpt'
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 klinge
 | jf. single
2 
dialektalt
 klynke
 | jf. sangre
SITATER
  • hun sanglet i målet
     (Magnhild Haalke Åkfestet 103 1936)
  • å nei, sanglet den forhenværende [statsrådinnen] med et seigt smil, jeg er nok alt annet enn frisk
     (Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1933/2/3/4 Sfinx)