Det Norske Akademis Ordbok

klinge

Likt stavede oppslagsord
klinge 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; klingen, klinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klingen
ubestemt form flertall
klinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kli`ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Klinge; etter metallets klingende lyd; beslektet med klinge (verb)
BETYDNING OG BRUK
blad på sverd, sabel eller kårde
SITATER
  • Napoleons klinges hviin var ideernes bliv!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 108)
  • nei, klingen vil ikke op af balgen – sidder fast som i en skruestik
     (Jonas Lie Lindelin 108 1897)
  • d’Artagnan [var] gascogner, og vant snart ry både for sitt varme blod, sin rappe tunge og sin flott klinge
     (A-magasinet 09.05.1931/11 Hjalmar Eneroth)
  • i slutningsscenen jager han [dvs. Hamlet] sin klinge gjennem kongen og tvinger drikken i ham
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 27 1939)
UTTRYKK
med den flate klinge
med den brede siden av en sverdklinge
  • Dag Raudsøn fælned. Langsomt sank hans sværd og rørte med den flate klinge ved Frostis hals
     (Jacob B. Bull Thordis Eikaberg 123 1925)
krysse klinge(r)
1 
fekte med noen
  • [i Bygdøy Fekteklubb] har mange bygdøybeboere lært å krysse klinger siden starten i 1964
     (Aftenposten Aften 21.04.2010/10)
2 
overført
 kjempe, måle krefter med noen (under diskusjon e.l.)
; diskutere
  • krysse klinger i en debatt
  • det skulle ha vært en fornøyelse å krysse klinge med Dem en tid fremover
     (Johan Borgen Lillelord 266 1955)
  • [på Norsk Kritikerlags seminar] vil forfattere og filmfolk utveksle erfaringer og krysse klinger
     (Aftenposten 15.01.1992/37)
springe over klingen
overført
 bli hugget ned
; bli drept
la noen springe over klingen
overført
 la noen hugge ned
; drepe noen
gå noen (hardt) på klingen
1 
trenge (hardt) inn på noen under fektekamp
2 
overført
 trenge (hardt) inn på noen med nærgående spørsmål e.l.
  • de var gaaet Nicolai haardt paa klingen efter nyheder fra Kjøbenhavn
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 57)
  • da Bjørgan gikk henne litt mer på klingen, måtte hun tilstå
     (Stein Ståle Åndemasken 204 1943)
  • først da jeg gikk ham på klingen og ville vite hva han hadde gjort med min datter, våknet han opp av sin trance
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd 164–165 1999)