Det Norske Akademis Ordbok

rundede

13 treff

  • schwabacher

    substantiv en av flere typer gotisk trykkskrift, utviklet av gotisk håndskrift, med rundede former til forskjell fra fraktur ...
  • avhelling

    substantiv helning ...
  • insulærskrift

    substantiv karakteristisk håndskriftsform med rundede bokstaver som er utviklet i Irland fra 600-tallet og forekommer i irske og angelsaksiske manuskripter fra middelalderen ...
  • schlesisk

    adjektiv som gjelder Schlesien ...
  • smålemmet

    adjektiv som har små lemmer jf. småbygd ...
  • uncial

    substantiv (bokstav i) latinsk majuskelskrift med rundede former, brukt i håndskrevne manuskripter fra senantikken, stor begynnelsesbokstav (fordelt over flere linjer), brukt som innledni...
  • insularskrift

    substantiv karakteristisk håndskriftsform med rundede bokstaver som er utviklet i Irland fra 600-tallet og forekommer i irske og angelsaksiske manuskripter fra middelalderen ...
  • botn

    substantiv se bunn, innerste del (partiet mellom fjæren og fjellet) i en fjord, innerste del av en dal, kort, rundaktig dal eller uthuling i fast fjell med bratte bergvegger ...
  • glippe

    verb stadig åpne og lukke seg, flakke, blaffe ...
  • insulær

    adjektiv som hører til, er typisk for en øy og/eller øyboere, som fremstår avsondret, isolert, upåvirket som gjelder eller er utformet i tråd med utsmykk...
  • krage

    substantiv oppstående eller nedbrettet kant langs halsåpningen på et klesplagg, prestekrage, løst bryst, snipp, nedbrettet kant øverst på lang støvel...
  • te

    verb vise (frem), være synlig, vise seg, oppføre seg, fremtre, arte seg (på en bestemt måte), oppføre seg ...
  • runde

    verb forme, gjøre mer rund, gjøre krum, la (språk, fremstilling, kunstverk e.l.) få en helstøpt, harmonisk form jf. avrunde, anta en rund form, stå, ...

Viser treff 1 til 13 av 13 totalt