Det Norske Akademis Ordbok

schwabacher

schwabacher 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; schwabacheren, schwabachere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
schwabacheren
ubestemt form flertall
schwabachere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃva:´baxər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Schwabacher, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
typografi
 en av flere typer gotisk trykkskrift, utviklet av gotisk håndskrift, med rundede former
 | til forskjell fra fraktur
SITAT
  • [boken] var trykt i Centraltrykkeriet med en kraftig moderne schwabacher med rustbrune friser
     (Wilhelm Munthe Boknåm 70 1943)