MODERAT BOKMÅLinsulært, insulære 
nøytrum
insulært
flertall
insulære
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
via fransk insulaire, fra latin insularis, avledet
av insula 'øy'
BETYDNING OG BRUK
1
særlig brukt om eller med henspilling på De britiske
øyer
som hører til, er typisk for en øy og/eller øyboere
SITATER
-
engelsk kultur og folkelynne faar sit eget særpræg, sin insulære karakter(Samtiden 1925/182 Alexander Bugge)
-
på ekte insulært vis hadde de [dvs. Stuart-tidens kavalerer] bestemte vaner og smaksidealer
-
i cockney og typisk en mengde rurale og insulære dialekter har man kvittet seg med grammatisk og fonologisk krevende elementer(Per Qvale Trabant 407 2013)
1.1
overført
som fremstår avsondret, isolert, upåvirket
SITATER
-
her i England ble det noe insulært og innestengt
-
i mesteparten av sin levetid næret han [dvs. Henrik Ibsen] en intens forakt for den smålige, insulære og selvrettferdige mentaliteten han fant i Norge
-
det finnes ingen litteratur som er så insulær at den kan eksistere totalt uavhengig av de vilkårene som frembringer den
2
historie, filologi, paleografi
som gjelder eller er utformet i tråd med utsmykkingsstil
(f.eks. skrivestil) typisk for De britiske øyer i middelalderen
SITATER
-
ingen norske håndskrifter [har] insulær s
-
i Norge gjenfinnes den insulære kunsten på mindre metallgjenstander. Dette omfatter både hele objekter som relikvieskrin, hengekar, smykker og seletøy(snl.no 24.11.2020)
UTTRYKK
insulær skrift
paleografi
karakteristisk håndskriftsform med rundede bokstaver som
er utviklet i Irland fra 600-tallet og forekommer i irske og angelsaksiske
manuskripter fra middelalderen
-
den insulære skrift blev … påvirket av den karolingiske| jf. karolingisk