pastisj
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pastisjen, pastisjer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pastisjen
ubestemt form flertall
pastisjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pasti:´ʃ]
ETYMOLOGI
via fransk pastiche, fra italiensk pasticcio 'rotete, dårlig utført arbeid', grunnbetydning 'postei', til pasta 'deig'
BETYDNING OG BRUK
etterligning, kopi av eldre (skjønnlitterært) kunstverks
stil
SITATER
-
all avgjørende kunst i verden er sprunget ut av sin egen tid. Hvilken pastiche lever?(Dagbladet 1937/37/7/5)
-
resultatet blir i beste fall en charmerende pastiche
-
Roland Barthes [skrev som elev] en pastisj over Platons dialog Kriton, «En marge du Criton», en type stiløvelse som var vanlig dengang
-
du var en stivnet karakter, en pastisj(Mattis Øybø Alle ting skinner LBK 2003)