Det Norske Akademis Ordbok

"ringe til"

19 treff

  • telefonur

    substantiv ur som man kan ringe til for å få høre en stemme fortelle klokkeslettet ...
  • bergingsselskap

    substantiv selskap, bedrift som driver med berging av havarerte kjøretøyer eller fartøyer ...
  • tipstelefon

    substantiv telefontjeneste hvor tips, (underhånds)opplysninger kan meldes inn ...
  • telefonrunde

    substantiv det å ringe til flere om samme sak ...
  • feilmelding

    substantiv melding om (teknisk) feil, feilmeldingskontor ...
  • ringevikar

    substantiv tilkallingsvikar (som kontaktes på telefon) ...
  • telefonterrorist

    substantiv (anonym) person som driver med telefonterror ...
  • ave

    substantiv katolsk bønn som begynner med ordene ave, Maria!, jf. ave-maria, angelus ...
  • alarmtelefon

    substantiv telefon man kan ringe til for å varsle om ulykke e.l., telefonapparat man kan ringe fra for å varsle om ulykke e.l. ...
  • glassmester

    substantiv håndverker med mesterbrev (tidligere også fagbrev) i glassfaget, arbeid med tilskjæring og innsetting av glass og glassprodukter ...
  • telegrafist

    substantiv yrkesutøver som betjener telegraf (apparat til overføring av tekst ved hjelp av tegn eller signaler som kan oppfattes av et mottagerapparat), stasjon for radiokommunikas...
  • vesper

    substantiv tidebønn som bes, synges om kvelden, aftengudstjeneste med musikalsk ledsagelse jf. matutin, laudes, completorium, musikk til vesper, aften jf. vesperkost ...
  • sveiv

    substantiv håndgrep, håndtak, ofte på vinkelbøyd arm, til å sveive, dreie hjul, vals e.l. rundt med, jf. bilsveiv, startsveiv, luffe (hos f.eks. hval eller sel) j...
  • skvære

    verb svinge, stille (rå) tverrskips, skvære oppordne seg ...
  • forplante

    verb fortsette, føre videre (ved å gi, være opphav til nye individer av en art, ætt, slekt e.l.), formere seg bre seg ...
  • ringe

    verb få klokke (f.eks. kirkeklokke), ringeapparat (f.eks. dørklokke) til å lyde (særlig for å tilkalle eller varsle noen), kontakte, sette seg i forbindelse...
  • bror

    substantiv gutt, mann i forhold til den (dem) han har felles foreldre eller felles far eller mor med; jf. halvbror; eller felles pleieforeldre med; jf. pleiebror, mannlig slektning, kamerat jf. ...
  • ringe

    adjektiv liten, ubetydelig av omfang, størrelse, mengde eller styrke, lav som har liten verdisom er av dårlig kvalitet, ikke høy, fattig, som ikke står høyt i ...
  • ring

    substantiv smalt (sirkelformet) bånd (især av metall) brukt som smykke, symbol eller verdighetstegn, oftest båret rundt finger, arm, ankel, hals eller i øre, fingerring,...

Viser treff 1 til 19 av 19 totalt