Det Norske Akademis Ordbok

skvære

skvære 
verb
BØYNINGskværet, skværet, skværing
UTTALE[skvæ:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk square, grunnbetydning 'gjøre firkantet'; jf. skvær
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart, ved hjelp av braser
 svinge, stille (rå) tverrskips
SITATER
  • de beslog sejlene og skværede ræerne
     (Jonas Lie Gaa paa! 265 1882)
  • hiv henne om, Ola! Skvær inn, løitnant, og få på henne le seil og det hele!
     (Einar Spang I Tordenskjolds bukser 59 1933)
  • skvære inn brase [rå] mere [nærmere] tverrskibs
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1936/187/7/6)
2 
muntlig
UTTRYKK
skvære opp
1 
greie opp (særlig dampkjele, fyr som er dabbet av)
; rense opp
; friske opp
2 
gjøre opp (regnskap, sak, mellomværende)
  • ogsaa i mit liv og levnet har jeg sat punktum, skværet op og begyndt nyt regnskab
     (Alexander L. Kielland Brev 1869−1906 II 73)
  • her var det nu anledning til at skvære op husholdningskontoen paa en fin maate
     (Elias Kræmmer Evensen 60 1930)
  • Arbeiderbladet 1938/131/7/6
  • å ville skvære opp det hele ved hjelp av en presang, det er å spytte henne i ansiktet
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 263 1954)
  • jf.
     
    nødvendigheten av å ta en tur til Oslo og skvære ut med min formynder og familien stort sett
     (Axel Jensen Line 13 1959)
  • jeg tenkte et øyeblikk på å ringe til Jens-Olav og skvære opp med ham
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 86 1998)
3 
refleksivt
 
skvære seg
 ordne seg
SITAT