telegrafist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; telegrafisten, telegrafister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
telegrafisten
ubestemt form flertall
telegrafister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[teləgrafi´st]
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
yrkesutøver som betjener telegraf (apparat til overføring
av tekst ved hjelp av tegn eller signaler som kan oppfattes av et
mottagerapparat), stasjon for radiokommunikasjon e.l.
SITATER
-
skibets telegrafister hadde ikke i fortegnelsen fundet avsenderens kjendingssignal
-
telegrafisten [forsøkte] at ringe til venner og kjente(A-magasinet 14.04.1927/14)
-
som telegrafist [måtte han] ringe opp Lars Martin Høinæss’ dødssyke kone og fortelle henne at ektemannen var død
-
flere norske kvinner utdannet seg til telegrafister i Sovjetunionen og ble partisaner(Mari Jonassen Norske kvinner i krig 210 2020)