Det Norske Akademis Ordbok

telegrafist

telegrafist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; telegrafisten, telegrafister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
telegrafisten
ubestemt form flertall
telegrafister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[teləgrafi´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av telegraf med suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 yrkesutøver som betjener telegraf (apparat til overføring av tekst ved hjelp av tegn eller signaler som kan oppfattes av et mottagerapparat), stasjon for radiokommunikasjon e.l.
 | jf. gniste, gnist
SITATER
  • skibets telegrafister hadde ikke i fortegnelsen fundet avsenderens kjendingssignal
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 27 1914)
  • telegrafisten [forsøkte] at ringe til venner og kjente
     (A-magasinet 14.04.1927/14)
  • som telegrafist [måtte han] ringe opp Lars Martin Høinæss’ dødssyke kone og fortelle henne at ektemannen var død
     (Ketil Bjørnstad Fall 116 1999)
  • flere norske kvinner utdannet seg til telegrafister i Sovjetunionen og ble partisaner
     (Mari Jonassen Norske kvinner i krig 210 2020)