Det Norske Akademis Ordbok

rivjern

rivjern 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri:´v-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd til rive; annet ledd jern
BETYDNING OG BRUK
metallredskap til å rive noe på, især kjøkkenredskap med (buet) metallflate med huller hvor metallet er bøyd tilbake så det stikker ut tagger, brukt til å rive gulrøtter, poteter, løk, ost e.l. på
; rasp
SITATER
  • [skjegget er] rudt og stikkende som et rivjern
     (Jonas Lie Lindelin 26 1897)
  • riv sitronskall og ingefærrot med et rivjern på den fine siden
     (Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2011)
1.1 
skogbruk, dialektalt
 merkejern som består av et smalt huggjern bøyd tilbake nesten parallelt med skaftet, brukt til å rive merke på tømmerstokker med
SITAT
  • [han] løftet rivjernet foran seg som stokk og stabbet av gårde oppover bakken, opp til skogholtet
     (Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)
overført
 rivende dyktig (og skarp) kvinne (sjelden mann)
EKSEMPEL
  • hun er et rivjern til å arbeide
SITAT
  • pakistaneren er et rivjern, setter alle kluter til
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
2.1 
skarp, ubehagelig, bisk kvinne
SITATER
  • dette rivjærn av en jomfru som hadde henlevet alle sine aar tagget og skarp indtil nu
     (Knut Hamsun Samlede romaner III 235)
  • [han har] et slikt rivjern til søster
     (Axel Jensen Line 128 1959)
  • [hun var] et rivjern og en sinnatagg overfor alt som var galt
     (Richard Herrmann Victoria 206 1987)
  • var dette det strenge hespetreet, rivjernet som alle hadde fryktet
     (Stig Holmås Lampeskjermer LBK 1998)