raske verb BØYNINGrasket, rasket, raskning, rasking preteritum rasket perfektum partisipp rasket verbalsubstantiv raskning, rasking UTTALE[ra`skə] ETYMOLOGI jf. nedertysk raschen; muligens til adjektivet rask BETYDNING OG BRUK refleksivt raske seg bakerfag, om gjærbakst heve seg, især den siste tiden før steking
