strimle
verb
MODERAT BOKMÅLstrimlet, strimlet, strimling 
preteritum
strimlet
perfektum partisipp
strimlet
verbalsubstantiv
strimling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stri`mlə]
ETYMOLOGI
til strimmel
BETYDNING OG BRUK
dele (skjære, klippe, rive) i strimler