Det Norske Akademis Ordbok

rasp

Likt stavede oppslagsord
rasp 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; raspen, rasper
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
raspen
ubestemt form flertall
rasper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rasp]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk raspe
BETYDNING OG BRUK
1 
grov fil, brukt til forming av tre, horn, lær e.l.
SITATER
  • i sammenligning
     
    [hans skarpe tunge] fór som en rasp over Rom og Roms skandinaver
     (Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 278 1903)
  • [tungen hans] er gjerne ru som rasp når han blir vekket for tidlig
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
     | han har en skarp tunge; jf. raspetange
  • [han formet] hammerskaftet og det doble hammerhodet på slipemaskinen. Etterpå brukte han rasp og sandpapir
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
  • en vred guddom må engang ha fart over hele indre Oslofjord med en gedigen rasp
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)
2 
kjøkkenredskap til å rive, raspe (ost, gulrøtter o.l.)
; rivjern
SITATER
  • overført
     
    det er betragtninger af denne art [at det ikke er bra med for mye ros og anerkjennelse] som har bragt mig til at bede dig om heller at bruge kritikens rasp end den venskabelige velvilligheds haandklap ligeoverfor mine produkter
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 45 (1874))
  • overført
     
    hun er litt av en rasp. Jeg har fulgt med helt siden hun felte melketenner
     (Axel Jensen Line 229 1959)
3 
det å være ru
; ruhet
SITATER
  • [han] tente en røyk. Krong Thip. Den ga den beste raspen i halsen
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
  • «Du er verdens beste mor,» sa han med rasp i stemmen
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
4 
muntlig, spøkefullt
 fikenvin