Det Norske Akademis Ordbok

pronomen

pronomen 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; pronomenet, pronomener
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
pronomenet
ubestemt form flertall
pronomener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prono:´m(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin pronomen, grunnbetydning 'istedenfor nomen'; til pro- og nomen 'navn'; jf. nomen
BETYDNING OG BRUK
1 
grammatikk, til dels i flertall
 ordklasse som består av ord (vanligvis med nominal funksjon) som viser til, erstatter eller modifiserer et tidligere nevnt eller underforstått ord eller uttrykk i den samme språklige sammenhengen eller den aktuelle talesituasjonen
; henvisningsord
 | jf. spørrepronomen
EKSEMPLER
SITATER
  • pronomen [blir] regnet som en annen ordklasse enn substantiv
     (Hans-Olav Enger og Kristian Emil Kristoffersen Innføring i norsk grammatikk 349 2000)
  • bli omtalt med foretrukket pronomen
     (Jan Grue Hvis jeg faller 162 2021)
UTTRYKK
personlig pronomen
se personlig
relativt pronomen
se relativ
resiprokt pronomen
se resiprok
ubestemt pronomen
se ubestemt
1.1 
ord som tilhører ordklassen pronomen(er)
EKSEMPEL
  • «jeg», «man», «hvem», «hverandre» og «seg» er pronomener
2 
ord som i tradisjonell ordklasseinndeling er regnet som pronomen, men som i nyere inndeling er regnet som determinativ
 | jf. eiendomspronomen
UTTRYKK
demonstrativt pronomen
se demonstrativ
påpekende pronomen
se påpeke