Det Norske Akademis Ordbok

interrogativ

Likt stavede oppslagsord
interrogativ 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLinterrogativt
nøytrum
interrogativt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intərå´g:ativ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin interrogativus, til interrogare 'spørre'; jf. suffikset -iv
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap, særlig om pronomener og adverb
 som har spørrende funksjon
 | jf. spørrepronomen, spørreadverb
EKSEMPEL
  • interrogative pronomener som «hvem» og «hva»