demonstrativ
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; demonstrativet, demonstrativer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
demonstrativet
ubestemt form flertall
demonstrativer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[demå´nstrativ]
ETYMOLOGI
substantivering av demonstrativ (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
grammatikk, om ordklasse
ord (determinativ) som
viser til eller peker på en bestemt person eller ting som kan sees
eller er omtalt i sammenhengen
; pekeord
| jf. påpekende pronomen
EKSEMPEL
-
«denne», «den» og «det» er eksempler på demonstrativer