Det Norske Akademis Ordbok

preste

15 treff

  • ønskekall

    substantiv usedvanlig vakkert og fordelaktig (preste)kall ...
  • prestegårdsstol

    substantiv prestestol ...
  • makkabeer

    substantiv medlem av jødisk preste- og regentslekt i de to siste århundrer f.Kr. ...
  • presteenke

    substantiv enke etter prest ...
  • prestegårdsstø

    substantiv båtstø ved en prestegård ...
  • prestegårdshage

    substantiv hage som tilhører prestegård ...
  • embetsgård

    substantiv gård, gårdsbruk som er tillagt et embete ...
  • akolytt

    substantiv person som har som oppgave å hjelpe presten i gudstjenesten (i den katolske kirke preste- eller diakonstudent i midlertidig stilling) jf. ministrant ...
  • kallsrett

    substantiv rett, rettighet (for en privatmann, en institusjon e.l.) til å besette et (preste)embede ...
  • bortlisitere

    verb sette bort arbeid eller leveranse, ved at den som gir lavest bud, får oppdraget ...
  • kateket

    substantiv person som katekiserer, person som underviser og forbereder (voksne) personer til å motta dåpen kombinert preste- og lærerstilling (ved høyere allmennskole), ...
  • pastoral

    adjektiv som gjelder landlivets eller gjeterlivets idyll, idyllisk, enkel og landlig, som gjelder, hører til eller er typisk for pastoralisme (husdyrhold basert på gjeting) jf. pa...
  • prestere

    verb betale (skatt, avgift e.l.), greie å skaffeyte (som prøve på dyktighet eller som resultat av arbeid), få (seg) til ...
  • særlig

    adjektiv særskilt, særegen særskilt, usedvanlig stor, i usedvanlig, utpreget grad, især, det er ikke sant ...
  • åpne

    verb bevege (noe) fra en stilling hvor det danner et lukke, til en stilling som gjør passasje, tilgjengelighet mulig, jf. åpen, fjerne dekke, stengsel på, over åp...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt