Det Norske Akademis Ordbok

akolytt

akolytt 
substantiv
BØYNINGen; akolytten, akolytter
UTTALE[akoly´t:]Uttale-veiledning
VARIANTakolut
ETYMOLOGI
via middelalderlatin acolythus, acoluthus, fra gresk akolouthos, grunnbetydning 'ledsager, tjener'
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen
 person som har som oppgave å hjelpe presten i gudstjenesten (i den katolske kirke preste- eller diakonstudent i midlertidig stilling)
 | jf. ministrant
SITATER
  • «[han ble] av vår hellige herre Paven tildelt titel av Akolyt»
     (Wilhelm Munthe Boknåm 60 1943)
  • innsatt som akolytt
     (katolsk.no 30.06.2009)
  • utover høsten og våren skal alle [konfirmantene i Gjerdrum] tjenestegjøre som akolytter i 2 gudstjenester
     (kirken.no 09.09.2014)